Ingvilds inngang i det digitale samfunn

Hei,
Som en del av NTNUs masterprogram tar jeg kurset teknologiendring og samfunnsutvikling. I dette kurset er det obligatorisk å blogge, noe jeg nå forsøker meg på.
Til tross for min relativt unge alder er jeg vel det noen vil kalle en teknologisk fossil! Jeg har en iPhone 4, den ringer jeg og skriver tekstmeldinger med. Jeg er (les var) ikke på Facebook, twitter, linkedin eller andre sosiale nettverk og wiki hadde jeg ikke hørt om. Vet ikke om jeg tør skrive dette, men jeg har fortsatt ikke nettbank! Når sant skal sies, har jeg vel aldri hatt interesse for teknologisk utvikling, men heller en ubegrunnet redsel… Som jeg ikke kan forklare!

Det er denne redselen for teknologiske endringer jeg tenker å fokusere på i dette innlegget, hva skyldes den? Hvor kommer den fra?
Kanskje er det redsel for det man ikke har nok kunnskap om. Jeg har rett og slett ikke satt meg godt nok inn i hvordan det digitale samfunnet har utviklet seg. Og føler jeg blir bombardert med ulike brukernavn og passord som jeg ikke klarer å skille eller huske fra hverandre. Jeg mangler rett og slett gode systemer som enkelt viser
meg fordelene med å bli «digitalisert».
Isteden for å se fordelene har jeg derfor fokusert på å argumentere mot en mer digital hverdag både på jobb og privat.

Jeg har ment det tar for lang tid, at det ikke er nyttig og at det overhodet ikke er verdifull bruk av min tid.
Men som min mann så fint sa det; dette kommer fra en som i 1999 overhodet ikke skulle ha mobiltelefon, i 2003 aldri skulle kjøpe noe på Internett og da altså veldig motstander av Facebook siden det kom.

Det jeg satt igjen med etter de første kurs dagene i
teknologiendring og samfunnsutvikling var tanken om at dette egentlig
bare er begynnelsen. Og at vi ikke har forstått hvor langt dette kan
gå. Og heller ikke har funnet den beste måten å bruke teknologien
på, ennå.

Dette var altså revolusjonerende for meg, som dere sikkert forstår er jeg ikke akkurat ingeniør, men jobber med mennesker med psykiske lidelser og er ekstremt opptatt av relasjoner og måten mennesker
utvikler seg gjennom gode og vekstfremende relasjoner( dette kan også forklare noe av min motstand mot » digitaliseringen»). Jeg tror på
møter mellom mennesker!
Arne Krokan du har fått meg til å forstå at det faktisk går ann å
gjøre begge deler, man må faktisk gjøre begge deler!
Jeg tror også nøkkelen ligger i opplæring, ta skolene som du refererer til, sterk motstand mot digital endring. Men om man gir skolevesenet rett verktøy og god opplæring blir det kanskje ikke så skummelt. Mulig
det er nøkkelen, det var det for meg i alle fall

Så Arne Krokan takk for at du åpnet øynene mine, jeg skal virkelig jobbe for å være mer endringsvillig når det kommer til det digitale
samfunnet vi faktisk lever i.
/ Ingvild