Denne ukens blogg innlegg er å skrive referat fra et kapitel i en av pensumbøkene til dette kurset. Jeg har valgt boken til Rune J. Sørensen; En effektiv offentlig sektor fra 2009, kapitel 7 Effektivitet i offentlig sektor.
Den offentlige sektoren produserer både varer og tjenester i tillegg til lover og forskrifter som regulerer produksjonen og tjenestetilbudet til alle landets innbyggere gjennom et helt liv.
Kapitelet fokuserer på tre ulike dimensjoner ved effektivitet:
- Kostnadseffektivitet
Myndighetene skal sørge for at offentlige tjenester produseres til lavest mulig kostnader, det skal ikke brukes mer en strengt tatt nødvendig. Det er ved sammenlikning av ulike offentlige virksomheter funnet store forskjeller i kostnadseffektiviteten. Hadde alle vært like effektive som den beste, kunne man ha opprettholdt tjenesteproduksjonen med 10-20 % mindre kostnader. Ser vi på kommunene er de mest effektive to til tre ganger så effektiv som de minst effektive. Små kommuner er ikke de mest kostnadseffektive og man ser en klar stordriftsfordel ved større kommuner. Så hvorfor ikke flere kommunesammenslåinger? Økonomi! Staten kompenserer de små kommunene gjennom rammetilskudd, samtidig som det er forskjeller i de små kommunenes inntektsnivå og de med gode inntekter vil ikke dele med de med lavere inntekter.
Et annet kostnadseffektiviserende tiltak er reglene for offentlige anskaffelser. Ved å konkurranseutsette de offentlige innkjøpene kan man spare 10-30 % uten at det går på bekostning av kvaliteten. En utfordring ved dette er imidlertid at regelverket ikke alltid følges, noe riksrevisjonen og kommunale revisjoner har påpekt i mange år.
Videre viser det seg at store bevilgninger ofte resulterer i lavere effektivitet. Virksomheter med knappe ressurser blir mer effektive. Eksempelvis om bevilgninger til et sykehus øker med 1 % , øker tjenesteproduksjonen med 0,3%.
- Resultateffektivitet
Med resultateffektivitet menes oppnådd resultat i forhold til samfunnsøkonomiske kostnader. De samfunnsøkonomiske kostnadene er både kostnader knyttet til tjenesteproduksjon og andre type kostnader som for eksempel tid.
Resultateffektivitet benyttes av myndighetene som virkemiddel i lovgivning, avgifter, subsidier og offentlige tjenesteyting for å nå bredere politiske mål.
Utdanningssektoren er et godt eksempel, Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk innenfor skolesektoren. I snitt går dagens 5 åringer 18,4 år på skole, men hva er utbytte av dette? Undersøkelser viser at faktiske år på skolen har liten betydning for økonomisk vekst, det har derimot faktisk kompetanse.
- Allokeringseffektivitet
Allokeringseffektivitet innebærer at myndighetene prioriterer de tjenestetilbud og resultater som gir høyest velferd til befolkningen. Det folket verdsetter høyest bør prioriteres og det er den politikken som blir ført. Man kan derfor si at de politiske partiene kan ”markedstilpasse” valgløfter slik at de blir i tråd med det velgerne ønsker.
Anthony Downs skrev i 1960 en artikkel Why the Government Budget is Too Small in a Democracy hvor han påstår at folket har et riktig bilde av skattekostnadene, men at man ofte undervurderer nytteverdien av offentlig virksomhet. Dette illustrerer at verdiene av offentlig virksomhet er usynlig og fjern for de fleste. Han mente videre at de kollektive godene som infrastruktur, rettsstat og forsvar må prioriteres fremfor offentlig finansierte goder av individuell karakter. Den store veksten på de individuelle godene som helse og trygdetjenester bidrar til å nedprioritere de kollektive godene.
Det var alt for denne gang/ Ingvild
ingvildkristiansen 